Takk for denne gang

"Good bye. We will meet again", synger koret mitt til meg. Nå har tiden kommet for å forlate Nihon (Japan). Det er med en litt blandet følelse jeg forlater landet som har vært hjemmet mitt de siste åtte månedene.. Samtidig som jeg gleder meg til å dra hjem til kjente og kjære i Norge, er det veldig trist å reise fra alt og alle her i Japan. Jeg har truffet og blitt kjent med så utrolig mange flotte mennesker som jeg har blitt så gla i.

Det er umulig å oppsummere tiden her bare gjennom ett lite blogginnlegg. Jeg kunne ha skrevet 1000 innlegg, men likevel ville det ikke dekket en brøkdel av det jeg har opplevd dette året.

Selv om jeg har vært litt syk den siste uka, har jeg hatt noen veldig fine "siste dager" her i Japan. Jeg har nesten følt meg behandlet som en prinsesse.. Det er blitt holdt flere avskjedsfester, folk har holdt taler til meg, barn har tegnet presanger til meg og brettet litt forskjellige ting i papir (det er vanlig i Japan!), jeg har fått servert god mat og vært med venner, fått shoppet fra meg litt i Osaka sentrum, nytt den deilige vårsola og varmen, vært på kafé og bare kost meg.

Forrige uke var full av "siste ting”, og jeg var ute og spiste kake og mat som avslutning med flere av klassene jeg har hatt i år. Koret "mitt" hadde ordnet med gave til meg og masse god snacks etter øvelsen. I kirka hadde noen av damene laget lunch til ære for meg. Gaver ble også utgitt (flate ting, sånn at jeg kunne få plass til det i kofferten min!). Så flott avskjed som jeg har fått her har jeg aldri før, og kommer nok heller aldri igjen, til å få oppleve!

Jeg er veldig takknemmelig for at jeg fikk komme hit til Japan i år, og at jeg fikk jobbe med og treffe så mange flotte mennesker. Misjonærene jeg har truffet med jevne mellomrom, folk jeg har truffet i kirka som jeg jobbet i, japanskundervisninga og mennesker jeg har blitt kjent med utenom. Året hadde aldri blitt det samme uten dere.

Til slutt vil jeg takke NMS for at de sendte meg ut til Japan som ettåring for dem. Jeg håper jeg har vært med på å "så" litt kunnskap om Jesus i hjertene til de jeg har truffet.

Legger ved litt bilder av de siste dagene mine her i Japan. Enjoy!

Selv om jeg reiser hjem litt tidligere enn først anntatt denne gang, har disse månedene i Japan absoultt gitt mersmak. Jeg kommer tilbake!!!

Helt til slutt vil jeg rekke en stor takk til alle mine trofaste blogglesere! Det har vært artig å få kommentarer fra dere og høre hva dere synes og mener om ting og tang som jeg har skrevet ;)

Jeg kommer til å avslutte denne bloggen nå. Noen her i Japan foreslo at jeg kunne fortsette å skrive, bare om livet i Norge, for japanerne, på japansk! Ja, tiden vil vel vise.. Til da, mattane!

Japan engrish

Det er ikke alltid like litt å skrive riktig engelsk, spesielt om du er japaner.. R'er og l'er går om hverandre, og måten man setter opp en setning på engelsk er helt ulikt fra hvordan man gjør det på japansk. Men dette stopper likevel ikke japanerne i å skrive engelsk på forskjellige ting og tang, til stor glede for meg når jeg er ute på tur!

Selvfølgelig er det slik at man ikke har på seg kamera når man finner de største skrivefeilene. Her om dagen da jeg var på butikken så jeg et stort skilt der det stod: "Blead and wine". Det de prøvde å skrive her var bread, men det er jo ikke alltid like lett når man ikke hører forskjell på r og l.. Dette er jo bare en liten feil, men mange store bedrifter har fatisk hatt stavefeil når de prøver seg på engelske ord på skilt og i brosjyrer.. Alltid gøy å se et stort blinkende lys med skrivefeil på ;)

Når dette er sagt, er det ikke bare japanere som har skrivefeil. Jeg har hørt om nordmenn som har gått rundt med et kinesisk tegn på armen som betyr grønnsaker.. Det er ikke sikkert det var det han egentlig hadde tenkt å ha stående der.. Men minde han er veldig gla i poteter :p

Japan - en skolikers drøm (eller mareritt)

Noe av det første jeg la merke til da jeg kom til Japan var beina, eller skoene folk gikk rundt med. Annen hver butikk her til lands er en skobutikk, og for en som er gla i sko, må Japan regnes som selveste "skohimmelen"!

Skoene finnes i alle varianter, fargerike med blomster og pynt, med glitter og stas. Felles for alle er at de er høye, og da mener jeg med 10-12 cm høye hæler. Det skal en viss trening til å gå med den slags fottøy og det er det desverre ikke alle som har, og mange merkelige ganglag er å se. Det er vanskelig å rette ut bena med så høye heler, og siden japaneserne av natur er litt hjulbente og heller litt framover når de går, vil jeg ikke si at de er så elegante, men lekre er de.

Litt ut på dagen da disse lekre kvinnene har gått en del, har de tydelig vondt i føttene, da løfter de opp hele foten for deretter å sette hele foten ned igjen. Dette gjør ikke gangen mere elegant, men fra min side (som alltid labber rundt i joggesko) får de mye sympati. Hvorfor gjøre seg selv så vondt? Er det ikke her de før i tiden snørte føttene, d.v.s presset tærne inn mot helen og snørte band rundt slik at føttene bli så små som mulig? Du ble ikke godt gift med store ben, så det er ikke rart det er så få blandingsekteskap mellom japanske menn og oss breflabbete nordboere.

Jeg har jo tenkt litt på å bli tannlege, men en ting er sikkert, skulle jeg ha bosatt meg i Japan hadde nok utdannelsen min gått i retning av "fotdoktor" for om noen år når de unge japanske kvinnene har gått i høye hæler daglig for å se lekre ut, er det ikke mye lekkert med føttene. Da er det ilker, utvekster, forkrøpling og skader - og da vil de ha bruk for en " fotdoktor" og det gjelder nesten alle, og da hadde jeg blitt rik da ;)

Tour de Japan!

I påska har jeg hatt besøk av pappa og Jorunn. De skulle bare være her litt over ei uke, så jeg tenkte vi måtte gjøre det meste ut av det og se så mye som mulig av dette "annerledes-landet". Og det kan jeg love at ble gjort også!

Da jeg fortalte om reiseruta vår til japanere, som forøverig ser "hele" Europa på ei uke, bare ristet de på hodet og sa jeg var gal. Men dette stoppet ikke oss. Vi reiste til Kyoto, Nara, Kobe, Hiroshima, Tokyo, og selvfølgelig Osaka, på litt over ei uke. Det var travelt, men noen utrolig gøye dager stappfulle med mange flotte opplevelser!

Første dagen de var her, måtte jeg selvfølgelig ta dem med på japansk restaurant. Her kom servitrisene, kledd opp i kimonodrakt, og serverte oss sikkert 50 forskjellige småretter på ekte japansk vis! Pappa hadde litt vanskeligheter med dette med pinnene, og jeg vet ikke om den råe fisken falt helt i smak.. Men gøy var det, spesielt da en av servitørene kom bort med en skje til han. Sitat pappa: "Spiser man virkelig suppe med pinner??".


Man kan ikke ha vært i Osaka uten å besøke Kyoto. Her var vi i bl. a. Fushimi Inari Taisha hvor det var 10 000 slike shintotoriier etter hverandre som vi kunne gå gjennom i hele 4 km!


Her er vi i utenfor The Great Buddha Hall, som er den største trebygningen i verden. Det er ikke så lett å se hvor stor den faktisk er på dette bildet, men den er enorm!!


Det er flere Buddhaer inni The Great Buddha Hall, deriblant daibutsu som er laget av bronse og er så stor at de sier hele ni menn kan stå i håndflaten hans samtidig. Det er også muligheter for å krype gjennom neseboret hans (bare en kopi ved siden av), noe jeg ikke prøvde av naturlige grunner (les: jeg er større enn japanere flest!).


Nara er også kjent for de mange rådyrene sine som går rundt i parken, tamme som lam. Her har Jorunn og jeg kjøpt litt godis til dem som vi villig deler ut!


Her er vi i Miajima, like ved Hiroshima. Sola skinte, det var godt over 20 grader og en nydelig dag for turister på tur! Denne øya er egentlig mest kjent for en kjempe stor torii som står i vannet, men siden jeg har bilder av så mange toriier tidligere i dette innlegget, legger jeg ved et bilde av et av sakuratrærne der. Her sprang det også rundt mange tamme rådyr. Artig å kunne gå bort å klappe dem midt i gata, som om det skulle ha vært en katt eller en hund.


Vi kom oss inn til Hiroshima og fikk sett Genbaku Domu. Dette er "ground zero" fra atombombe eksplosjonen i Hiroshima, og står her i dag som en påminnelse om hva som skjedd 08:15, 6. august 1945. Hele byen ble sprengt til grunne og 200 000 mennesker mistet livet. Vi besøkte også Peace Momorial Museumet i Hiroshima for å få et bedre innblikk i historien. Utrolig sterkt.


Her har vi kommet oss til Tokyo. En av verdens største byer! Vi tok en guidet busstur på morgenen for å få sett litt mer av byen. Her var det biler, tog, mennesker, høye bygninger, blinkende skilt og masse liv over alt!


Her tar jeg undergrunnen i Tokyo! Stolt! ;) Ikke no problem å finne frem forresten!


Ueno. En av de mange shoppinggatene i Tokyo. Det krydde av folk hvor enn man snudde seg og det var masse gøy å se på, både av mennesker og ting og tang. For her solgte de ALT, bokstavelig talt! Artig!


Vi besøkte atter en gang et tempel da vi var i Tokyo (tror ingen har vært i så mange templer som meg. Uff!). Her ser vi noen som akkurat har giftet seg, og de går gjennom tempelplassen med hele følget etter seg.


En av grunnene til at pappa ville besøke meg, var at det skal være VM i friidrett i Osaka i august. Her er vi utenfor Osaka stadion, der VM'et skal holdes! Det ser ut som om dette var et stort øyeblikk for han ;)

Grunnet så mye program måtte vi spe på med noen turer til Spa World der vi satt og slappet av i varme kilder, hadde massage, aromaterapi og skrubbing. Det er ikke bare bare å reise rundt så masse! Det var kjempe gøy med besøk, og ekstra gøy var det at jeg fikk sett litt mer av Japan når jeg først er her nede. Når man planlegger å være på en plass over lengre tid, han man med å utsette ting, for "man har jo så god tid uansett..". Supert at jeg fikk et lite spark i baken og fikk kommet meg rundt og fikk sett mer av dette fantastisk kule landet!

Påskehilsen

Nå er 1. påskedag ved veis ende. Den viktigste dagen i kirkens historie. Vi i Tezukayama kirke feiret dagen på en verdig måte.

Det var en visuell gudstjeneste der det ble lagt ekstra vekt på barna. Åshild viste frem gjenstander som symboliserte påskebudskapet fra da Jesus red inn i Jesusalem og ble hyllet som jødenes konge, via Golgata og til han gjennoppstod tredje dag. Man trengte ikke å forstå japansk for å følge med i denne gudstjenesten, noe de norske gjestene satte veldig pris på! Koret opptrådte med tre fine sanger, til stor glede for menigheten.

Etter den flotte gudstjenesten lette vi etter egg i hagen, noe som moret både store og små! Et godt påskemåltid ble servert til alle gjestene, bestående av både japansk og norsk mat. En trivelig dag med andre ord!

Valgets kvaler

I disse tider er det fylkesvalg i Japan. Dette hadde også jeg tenkt å utdype litt nærmere, men siden alle skriver om det, blir dette en liten epistel om andre vanskelige valg her i livet.

DOVALG!

Det å gå på do her i landet er en veldig spessiell opplevelse. Fra Norge har vi kun valget mellom herre-do og jente-do. Men i Japan er dette bare så vidt begynnelsen.

Det første valget er ganske enkelt: guttedo eller jentedo?

Neste valg er litt verre. Gammeldags japansk do (dvs. et hull i gulvet), vestlig do (dvs. den doen vi bruker hjemme), eller "do-deluxe".

Velger du "do-deluxe" bli valget verre. Varmt eller kaldt do-sete? Her er det nemlig innebygde varmekabler i do-sete. Vi velger varme i dosetene da sommeren enda ikke har kommet til Japan.

Bakteriedrepende midler finnes både i sprayflaske og i våtservietter. Hva velger vi her?

Er du redd for sjenerende lyder under dobesøket, er det også mange valg. Vil du ha fuglekvittring, flushlyd eller musikk? Og hva slags styrke?

Med visshet om at det er hygenisk forsvarlig, setter man seg ned.... Etter endt ærend blir valget vanskelig igjen.

Personlig hygiene (vasking av stumpen):
Skal man trykke på knappen for varmt eller kaldt vann? For hard stråle eller myk stråle? Forspyling eller bakspyling (eller full understellsbehandling)?

Og hva slags tørking foretrekker du? Tørkesegselv-metoden, kaldluft eller varmluft..?

Etter endt do-besøk kommer atter en gang et nytt valg. Hva med håndhygienen? Vasking er jo forsåvidt greit. Men tørkingen er det verre med. Her finnes alt fra medbrakt klut (vanlig blant japanere), lufttørker, automatisk håndtørker, eller den gode gammeldagse tørkinga på bukselåra (forekommer aldri blant japanere).

Og som dere nå forstår, handler valg om mer enn politikk her i landet.

Ps. Alle disse forskjellige valgene betjenes ved hjelp av et "panel", strategisk plassert på do. Og man bør helst ha ingeniør utdannelse eller være Japaner for å forstå dette!

Kirsebærblomstring!

Nå har endelig den etterlengtede sakura, eller kirsebærblomstringa begynt! Jeg har hørt masse snakk om denne fantastiske blomstringen siden før jeg kom til Japan, og må innrømme at jeg hadde ganske store forventninger til den.

De siste dagene har blomstene bare sprunget ut rett forran øynene våres. Og det er så fiiint! Parken like utenfor leiligheten min er full av disse trærne, og hundrevis av mennesker sitter under trærne og har piknik sammen med kjente og kjære. Mødre går ut med barna sine, store bedrifter samles for å drikke (litt for mye) øl, noen har karaoke og synger for full hals mens blomstene daler ned over dem som snøflak, mens andre bare stiller seg under trærne og glaner opp på dem som om det skulle være det vakreste i verden -og det er ikke langt unna virkeligheten!

Det er stor folkefest i landet. Butikkene selger kirsebærblomstrende keramikk, kirsebærblomstrende klær, kirsebærblomstrende sko og masse masse mer. Så å si alle supermarkedene har laget egne hyller med varer kun for piknik under kirsebærtrærne. I alle butikker, på alle skilt vi ser rundt oss, og i alle blader japanerne snikleser på kiosken, er det bilder av kirsebærtrær i full blomst.

Som min kjære kollega, John Olav har skrevet om tidligere, kom ikke denne blomstringen helt da de hadde tenkt. Frem til i begynnelsen av mars var det utrolig godt og varmt i været, og det ble meldt om at kirsebærblomstringen skulle begynne 25. mars her i Osaka. Men plutselig kom en uventet skifting i været, det ble kaldt, og blomstringen ble forsinket. Mange mennesker hadde da allerede planlagt og bestilt store utflukter med både familie og bedrifter, og butikker hadde forhåndsbestilt store lagre med mat og snacks som skulle selges til folk som skulle ut på tur for å se på årets begivenhet. Men siden blomstringen ikke begynte da værmelderne hadde meldt det, ble det stor oppstandelse blant mange. Tre, fire menner i dress bukket og beklaget på TV-nyhetene i beste sendetid at de hadde meldt kirsebærblomstringen én uke for tidelig. Jeg synes jeg ser værdamene gjøre det samme i Norge... Da hadde vi jo nesten ikke hatt tid til andre nyheter!